Den kjennskapen læreren har til eleven gir noe konkret: en lærer som ser sammenhenger over tid. Klasselæreren vet hva som er et midlertidig mønster og hva som er vedvarende. De merker hvem som trenger mer plass denne måneden, og hvem som er klar for mer utfordring. Det bildet av et barn er ikke mulig å bygge på ett eller to år.

Fellesskapet ved RSiO er forankret i måten skolen styres på. RSiO er selvforvaltende: lærerne deltar i timeplanlegging, økonomi og vedlikehold i tillegg til undervisning, og skolens styre består av foreldre- og lærerrepresentanter. Det skaper et eierskap til skolen som preger samarbeidet mellom hjem og skole. Foreldre er ikke brukere av RSiO. De er med på å drive det.

Foreldreengasjementet i praksis

RSV, foreldreforeningen ved RSiO, koordinerer frivillig innsats og er representert i skolens styre. Hvert år arrangerer RSiO et høstmarked og et julemarked med Middelaldertorget. Bak markedene er foreldre som planlegger, rigger og gjennomfører dem år etter år. Markedene er en del av skolens årsrytme og et av de stedene familienes kjennskap til hverandre går dypere over tid.

Klassen som sosialt fellesskap

Barna ved RSiO vokser opp med de samme jevnaldrende gjennom hele barnetrinnet. Klassen er stabil, og det sosiale nettverket resettes ikke hvert skoleår. Det gir et grunnlag for vennskap og tilhørighet som tar tid å bygge og er vanskelig å erstatte. På ungdomstrinnet møter elevene faglærere og nye fagfellesskap. Det sosiale nettverket de har bygget over syv år, er med dem inn i den overgangen.

Ofte stilte spørsmål

Hva skjer hvis barnet mitt ikke trives i klassen? Er det låst til samme gruppe i mange år?

Klasselæreren arbeider aktivt med det sosiale klimaet i klassen gjennom hele barnetrinnet. Klasser kan slås sammen eller deles dersom det er pedagogiske eller sosiale grunner til det. Dersom et barn strever i klassemiljøet, er det noe skolen håndterer aktivt og i tett dialog med hjemmet, ikke noe som venter til neste skoleår.

Hvordan følger skolen opp barn som strever sosialt?

Klasselæreren er den primære ansvarlige og kjenner elevgruppen fra innsiden over år. RSiO har et eget arbeid med trivsel og miljø og følger opplæringslovens krav om dokumentert og aktiv innsats mot mobbing og utenforskap. Foreldre involveres tidlig. Linjene mellom hjem og skole er korte.

Hva forventes det av foreldre ved RSiO?

Foreldre forventes å delta, men det finnes mange måter å bidra på. Noen engasjerer seg i klasseforeldregrupper, andre bidrar på markedene eller i RSV. Fordi RSiO er selvforvaltende, er foreldreengasjementet en reell del av det som holder skolen i gang. Det krever noe – og det gir noe tilbake: kjennskap til skolen, til lærerne og til de andre familiene.

Er det rom for barn som er «annerledes» eller trenger ekstra støtte?

Ja. Klasselærermodellen gir lærerne et usedvanlig grunnlag for å oppdage hvem som trenger hva, og når. RSiO har rutiner for tilpasset opplæring i tråd med opplæringslovens krav. Steinerpedagogikken bygger dessuten på en idé om at barn utvikler seg i ulik takt. Det er et premiss for undervisningen, ikke et unntak fra den.

Hva skjer med klasselæreren og klassemiljøet på ungdomstrinnet?

Fra 8. klasse underviser faglærere med fordypningskompetanse i hvert fag, slik som i offentlig ungdomsskole. Klasselærerrelasjonen erstattes av et fagmiljø med flere lærere og flere kontaktpunkter. Det sosiale fellesskapet barna har bygget gjennom barnetrinnet, er med dem inn i overgangen. Mange elever opplever ungdomstrinnet som et nytt kapittel i det samme miljøet.

Vil du møte lærerne og se klassemiljøet på nært hold? Ta kontakt for å avtale et besøk, eller les mer om søknadsprosessen.